Diktanalyse av ”Fluen”

Diktanalyse av ”Fluen”

"Fluen"
På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.

Men mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.

Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor - og den for liten!


Diktet ”Fluen” er skrevet av André Bjerke og utgitt i 1984 av Aschehougs Forlag som en del av diktsamlingen ”Samlede dikt”.

Det er et strukturert dikt, og består av seks strofer, hver strofe på to verslinjer. André Bjerke bruker "aa" enderim i alle strofene, noe som gir diktet en fornemmelse av struktur og orden. Rytmen er også veldig flytende gjennom hele diktet uten noen avbrytelser og unntak. Det er et enkelt dikt, som er lett å lese.

Motiv
Diktet handler om en flue som vandrer rundt på verdenskartet som henger på dikterens stuevegg. Dikteren assosierer rundt denne fluen, og hva den måtte tenke.

Komposisjon
I første strofe ser dikteren på fluen fra utsiden, når han sier fluen spaserer hofferdig over verdenskartet. Her bruker dikteren bare én egen mening, nemlig hofferdig. Hva vet vel en dikter om en flues normale gange? I andre strofe bruker André Bjerke flere av sine egne meninger, når han skriver at fluen har en mine som den store Bonaparte, av Napoleon Bonaparte, og at den inspiserer kartet. Dette er kun tanker dikteren gjør seg opp om fluen, uten å kunne vite om den virkelig studerer kartet. I løpet av tredje og fjerde strofe bruker dikteren stadig flere egne meninger om fluen som han fletter inn hva fluen gjør. Eksempler fra tredje og fjerde strofe er at fluen ganske klart ikke enser de røde streker som er landegrenser og at den eier disse land.
I de siste strofene skildres ikke fluens vandring omkring på verdenskartet lenger. Her skildres hva fluen synes, drømmer og plages med. Dikteren sier han synes fluen drømmer om at den er født til verdensherredømmet. I den aller siste strofen står det at fluen plages neppe av en tragisk viten: at verden er for stor – og den er for liten!

Virkemidler
I andre strofe i andre verslinje er det et tilfelle av personifisering. En flue inspiserer et verdenskart. Å inspisere er helt klart en menneskelig egenskap, som er overført på en konkret ting, en flue.
I femte strofe står det: Som visse andre synes den å drømme at den ble født til verdensherredømmet. Her er det en sammenlikning av den, fluen, og visse andre. Dette viser at fluen, i likhet med visse andre som dikteren kan tenke på, kan late til å drømme om å være født til verdensherredømmet.

Tema
Når man ser på motivene i diktet handler det helt klart om en helt vanlig flue som vandrer intetanende rundt på André Bjerkes verdenskart på stueveggen hans.
En flue som spaserer hofferdig og har en mine som den store Bonaparte, er et ganske overlegent symbol. Fluen enser ikke landegrenser, og den eier land som den dekker med flueflekker. Jeg synes dette er et symbol på en stormakt som ikke bryr seg om hva andre mener. I fortiden ville jeg assosiert dette diktet med Tysklands erobring av store deler av Europa før og under andre verdenskrig. Tysklands leder het Adolf Hitler, og han syntes å drømme at han var født til verdensherredømmet. Men verden var for stor og han for liten…

I nåtiden kan de fem første strofene være symboler på Amerikas forente stater. De oppfører seg ofte som et overhode i verden, og er uten tvil den mektigste staten i verden. Vi her i Norge kan lett få et inntrykk av USA som en stormalt som ikke lystrer noen. USA gjør som de vil, og kriger hvem de vil. For oss virker det ofte som George W. Bush styrer landet med jernhånd. Man kan også tro at George W. Bush også drømmer om verdensherredømmet.

Men i den siste strofen står det at fluen neppe plages av en tragisk viten: at verden er for stor – og den er for liten. Derfor må diktet symbolisere noe mindre enn stormakter. Hvis man ser på diktet som en allegori på mennesket gir det plutselig mening. Mennesket har til alle tider trodd at vi var født til verdensherredømmet. Vi har gjort akkurat som vi har villet gjøre. Vi har røvet jorden for ressurser, og forstyrret økosystemer. Tusenvis av dyrearter har måtte bøte med livet for vår herskersyke, på jakt etter rikdom og makt.

Det har også vært mennesker som ikke har trodd de var en overrase på jorden. For elksempel indianerne så på eiendom som noe de lånte fra jorden, og som de skulle levere tilbake like fin som de en gang fant den. De levde i pakt med naturen på dens premisser. Dette er den rake motsetningen til hva vi er blitt i dag. Til og med menneskene er som skorsteiner…

Kilder:
http://stud.hsh.no/arbeider/dikt/Dikt%205.kl.%20Andre%20Bjerke.htm
http://gullkorn.wordpress.com/2007/04/13/fluen/
http://no.wikipedia.org/wiki/Allegori