Gripende reiseskildring fra Stillehavet

Bokanmeldelse av ”Havet har meg nå” av Ragnar Kvam jr.

”Havet har meg nå” er skrevet av Ragnar Kvam jr. og ble utgitt første gang i 1992. Da ble den utgitt av Scanbok/Hjemmets Bokforlag A/S. Den utgaven jeg har lest ble trykket i 1998 av Gyldendal Norsk Forlag ASA. Boken er en reiseskildring fra en del av Ragnar Kvam juniors jordomseilinger, og skildrer hans reise fra Alaska, via New Zealand til Filippinene.

Ragnar Kvam jr. utgitt til sammen 12 bøker: Den billige arbeidskraften (1971), DNA mot splittelse (1973), De farlige jobbene (m/Fritz Nilsen, 1975), Oppbrudd (1990), Havet har meg nå (1992), Jakten (m/Ola Thune, 1994), En sjøreise til Sibir (1996) og Den tredje mann (1997), Straffen (1999), De fire store (2000), I hodet på en seiler (2001), Thor Heyerdahl (bind 1 i 2005, bind 2 i 2007). Oppbrudd var hans første bok hvor han skildrer fra sine seilturer, og Havet har meg nå er oppfølgeren til Oppbrudd. Etter Havet har meg nå følger nok en reiseskildring, En sjøreise til Sibir.

Ragnar Kvam jr. fyrer det hele i gang med en historie fra sin barndom. Han var 10 år gammel, og verdens absolutt barskeste person. Han skulle seile over Lysakerfjorden på et isflak! Isflaket ble mindre og mindre til det til slutt ikke klarte å bære guttungen lenger. Rett før han gikk i vannet ble det kastet et tau ut til han fra en mann på stranden. Den mannen reddet Ragnars liv den dagen, og Ragnar måtte love mannen og aldri gjøre noe han visste han ikke kom til å klare.

Da Ragnar Kvam jr. var 45 år gammel solgte han alle sine eiendeler, og kjøpte Northern Quest, hans 37 fot store seilbåt. Northern Quest har fulgt ham trofast gjennom alle hans eventyr. Gjennom tyfoner og bølger på høyde med treetasjers bygninger!

Historien begynner i en havn i Alaska i februar. Ute er det virkelig kaldt, og med ett banker det på hyttetaket i Northern Quest. Nina Daley stikker hodet sitt inn i båten og lurer på om Ragnar trenger mannskap når han skal av gårde igjen. De blir gode venner, og fire måneder senere kaster de trossene, og seiler sørover. De seilte til San Francisco. Å seile under Golden Gate Bridge ved innseilingen til San Francisco er alle seileres drøm, og det sies at hver seiler som seiler under Golden Gate Bridge får et ønske i oppfyllelse.
Da Ragnar er kommet til San Francisco i boken forteller han en historie fra hans ungdomstid. Han var ung fredsforkjemper, og da en fredsapostel fra USA kom til Oslo i 50-årene var Ragnar en stor fan. Dette forbildet viste seg å være en falsk fasade. Etter et av møtene forsøkte denne David fra USA å voldta Ragnar. Dette minnet kom han på da han i San Francisco gikk inn på en homsebar, noe som kanskje ikke var helt intensjonen.

Ragnar Kvam jr. skildrer veldig levende fra sine opplevelser i Stillehavet, om tyfoner, og om alle seileres skrekk: Ikke å vite hvor du er. På nye båter er det ofte synonymt med å miste strømmen, og dette skjedde på Northern Quest, 1500 naturiske mil fra Hawaii! Da tvinges seilere til å bruke navigeringsmetoder fra 1500-tallet…

Langs hele ruten skildrer Ragnar Kvam jr. mennesker han møter og deres hverdag. Rundt Stillehavet er det stort sett fattige mennesker som har bebodd øyene, og rikere mennesker som utnytter de fattige og øyenes ressurser. Han forteller om de fattiges livslyst, og om hvordan de alltid smiler, og deler av det lille de har.

Den overordnede historien i reiseskildringen er hans reise fra Alaska, via New Zealand til Filippinene, og han forteller historier fra stedene han kommer til, alt fra mord til styrtrike menn som vil gjøre om en stillehavsatoll til et kasino for Russere som vil spille med penger i ”øde” omgivelser. Han forteller om seilere han møter i havner, og han forteller deres historier. Det meste av turen har han Nina om bord som mannskap, og de utvikler et forhold. Ragnar jobber hardt for å unngå det, fordi å få et forhold til en du skal bo så tett på i måneder kan være farlig. På en seilbåt i Stillehavet har du ingen steder du kan gjemme deg. Så den litt mer skjulte historien er kjærlighetshistorien om Ragnar og Nina. Til slutt så går det som det må gå, og det går galt mellom de to. De forsøker å rette det opp igjen men Ragnar vil fortsatt ikke ha et forhold med en av mannskapet, og når han endelig får erklært sin kjørlighet til Nina er det for sent, og hun mønstrer av.

Dette er en skildring om en båt, en mann og en kvinne, som sammen sloss mot naturenes krefter. En skildring jeg anbefaler varmt. Det tok meg to dager å lese den ut, noe som beviser at når man først starter på den, så er den like lettlest som et Donaldblad. Dette er spenning fra begynnelse til slutt! Denne boken anbefales, men skulle jeg valgt på nytt, tror jeg at jeg ville startet med boken Oppbrudd. Da hadde jeg fått med meg hele den spennende historien.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Kvam_jr.
http://www.ragnarkvam.no/index.html
http://fag.utdanning.no/vg1/norsk/laerestoff_norsk/skriftlige_tekster/saktekster/anmeldelse/bokanmeldelse
“Havet har meg nå” av Ragnar Kvam jr.

Diktanalyse av ”Fluen”

Diktanalyse av ”Fluen”

"Fluen"
På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.

Men mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.

Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor - og den for liten!


Diktet ”Fluen” er skrevet av André Bjerke og utgitt i 1984 av Aschehougs Forlag som en del av diktsamlingen ”Samlede dikt”.

Det er et strukturert dikt, og består av seks strofer, hver strofe på to verslinjer. André Bjerke bruker "aa" enderim i alle strofene, noe som gir diktet en fornemmelse av struktur og orden. Rytmen er også veldig flytende gjennom hele diktet uten noen avbrytelser og unntak. Det er et enkelt dikt, som er lett å lese.

Motiv
Diktet handler om en flue som vandrer rundt på verdenskartet som henger på dikterens stuevegg. Dikteren assosierer rundt denne fluen, og hva den måtte tenke.

Komposisjon
I første strofe ser dikteren på fluen fra utsiden, når han sier fluen spaserer hofferdig over verdenskartet. Her bruker dikteren bare én egen mening, nemlig hofferdig. Hva vet vel en dikter om en flues normale gange? I andre strofe bruker André Bjerke flere av sine egne meninger, når han skriver at fluen har en mine som den store Bonaparte, av Napoleon Bonaparte, og at den inspiserer kartet. Dette er kun tanker dikteren gjør seg opp om fluen, uten å kunne vite om den virkelig studerer kartet. I løpet av tredje og fjerde strofe bruker dikteren stadig flere egne meninger om fluen som han fletter inn hva fluen gjør. Eksempler fra tredje og fjerde strofe er at fluen ganske klart ikke enser de røde streker som er landegrenser og at den eier disse land.
I de siste strofene skildres ikke fluens vandring omkring på verdenskartet lenger. Her skildres hva fluen synes, drømmer og plages med. Dikteren sier han synes fluen drømmer om at den er født til verdensherredømmet. I den aller siste strofen står det at fluen plages neppe av en tragisk viten: at verden er for stor – og den er for liten!

Virkemidler
I andre strofe i andre verslinje er det et tilfelle av personifisering. En flue inspiserer et verdenskart. Å inspisere er helt klart en menneskelig egenskap, som er overført på en konkret ting, en flue.
I femte strofe står det: Som visse andre synes den å drømme at den ble født til verdensherredømmet. Her er det en sammenlikning av den, fluen, og visse andre. Dette viser at fluen, i likhet med visse andre som dikteren kan tenke på, kan late til å drømme om å være født til verdensherredømmet.

Tema
Når man ser på motivene i diktet handler det helt klart om en helt vanlig flue som vandrer intetanende rundt på André Bjerkes verdenskart på stueveggen hans.
En flue som spaserer hofferdig og har en mine som den store Bonaparte, er et ganske overlegent symbol. Fluen enser ikke landegrenser, og den eier land som den dekker med flueflekker. Jeg synes dette er et symbol på en stormakt som ikke bryr seg om hva andre mener. I fortiden ville jeg assosiert dette diktet med Tysklands erobring av store deler av Europa før og under andre verdenskrig. Tysklands leder het Adolf Hitler, og han syntes å drømme at han var født til verdensherredømmet. Men verden var for stor og han for liten…

I nåtiden kan de fem første strofene være symboler på Amerikas forente stater. De oppfører seg ofte som et overhode i verden, og er uten tvil den mektigste staten i verden. Vi her i Norge kan lett få et inntrykk av USA som en stormalt som ikke lystrer noen. USA gjør som de vil, og kriger hvem de vil. For oss virker det ofte som George W. Bush styrer landet med jernhånd. Man kan også tro at George W. Bush også drømmer om verdensherredømmet.

Men i den siste strofen står det at fluen neppe plages av en tragisk viten: at verden er for stor – og den er for liten. Derfor må diktet symbolisere noe mindre enn stormakter. Hvis man ser på diktet som en allegori på mennesket gir det plutselig mening. Mennesket har til alle tider trodd at vi var født til verdensherredømmet. Vi har gjort akkurat som vi har villet gjøre. Vi har røvet jorden for ressurser, og forstyrret økosystemer. Tusenvis av dyrearter har måtte bøte med livet for vår herskersyke, på jakt etter rikdom og makt.

Det har også vært mennesker som ikke har trodd de var en overrase på jorden. For elksempel indianerne så på eiendom som noe de lånte fra jorden, og som de skulle levere tilbake like fin som de en gang fant den. De levde i pakt med naturen på dens premisser. Dette er den rake motsetningen til hva vi er blitt i dag. Til og med menneskene er som skorsteiner…

Kilder:
http://stud.hsh.no/arbeider/dikt/Dikt%205.kl.%20Andre%20Bjerke.htm
http://gullkorn.wordpress.com/2007/04/13/fluen/
http://no.wikipedia.org/wiki/Allegori

norskboken=D

I går kveld ble jeg akkurat ferdig med den spennende boken jeg har valgt å lese i norsken. Boken jeg valgte å lese var "Havet har meg nå" av Ragnar Kvam jr. En fantastisk reiseskildring av hans verdensomseiling, fra Alaska til new Zealand. Den anbefales på det sterkeste!

Dagens limerick

Det var en stygg båt ifra Drammen
Eier'n kunn'ikke leve med skammen
Den hadde ikke dekk
Og den sprang lekk
Nå ligger'n på bunnen av dammen